Avtale-deling av felleseie ved offentlig skifte, privat avtale.

Privat avtale-deling er mulig selv om skifte av felleseie er innmeldt som offentlig skifte.

Ekteskapslovens §65 gir rett til dette. Men en privat avtale-deling endrer sentrale forutsetninger i deling av felleseie.

Sentralt er at ved inngåelse av privat skifteavtale, stoppes det offentlige skiftet. Vurdering av om avtale-deling er inngått, kan bli prøvet av retten. Erfaring er at avtale som form ved deling av felleseiet er en "farlig" form. Tydelighet er viktig.

Videre er sentralt at ved senere diskusjon om verdier, som ekteskapslovens §65 omtaler, kan urimelighet tas opp innen tre år. Det innebærer at verdiendringer på en parts verdier, kan den andre prøve rettsling kompensasjon innen tre år. Det faktiske forhold er da at en ikke kan foreta seg noe i disse tre årene, fordi det kan lede til tvist om verdiendringer på verdier, sågar om det gjelder aksjer i privat aksjeselskap, som eiendel.

Videre gjennomgang på denne siden, er med henvisning til hendelse i året 2000, om skifte av felleseiet mellom Toril Nergaard og Dagfinn Andersen

Deling av felleseie - gjennomgang sak Toril Nergaard Dagfinn Andersen

Tilbud fra Toril Nergaard om å frafalle alle skjevdelingskrav for å søke å komme til enighet.

Avtale-deling der deling er et felleseie, kan finne sted i et offentlig skifte.

Andersen ble oppringt av advokat Erik Knudser utlimo januar 2000. Informasjon ble mottatt om at Toril Nergaard ville frafalle alle forsøk på skjevdelingskrav. Toril Nergaard ønsket møte for å søke å komme til en løsning etter bortfall av skjevdeling, om avtale-deling.

Advokat Erik Knudser anbefalte Dagfinn Andersen å ta et slikt møte. Han ga ingen forbehold.

Møte den 26/1 2000 på advokat
Brit Hørgaard Tilseths kontor

Advokat Brit H Tilseth orienterte at alle skjevdelingskrav ville frafalles dersom det var mulig å komme til en løsning, avtale-deling.

Tilseth framsatte at Nergaard så det som mulig å redusere sin aksjepost i Hantor as, til 30%. Andersen satt som betingelse å ha all styringsrett i selskapene. Andersen ønsket at sønnene kunne ha aksjer i Hantor as, og da den omtalte del. Det akspeterte ikke Nergaard.Hun anførte at da måtte Andersen gi aksjer til sønnene utenom den del av fellesiet som skulle tilfalle henne. Temaet falt bort.

Andersen presiserte at han forutsatte å ha all styringsrett i selskapene, og at Nergaard ikke skulle blande seg inn i styringen av selskapene. Andersen kunne maksimalt godta 20% aksjepost i Hantor as, til Toril Nergaard. Enhver forutsetning var at Nergaard ikke blandet seg inn i Hantor as sin drift, og selvsagt ikke på annet vis ødela for drift av selskapet.

10% grense for aksjonær dersom ufred skal unngås

I ettertid har Andersen blitt gjort kjent med at det i henhold til aksjeloven er 10% grense på besittelse av aksjepost, når det gjelder aksjonærens rett til granskning mot aksjeselskapet, og ved det mulig lammelse av selskapets drift. Også på dette sentrale punkt har den profesjonelle advokatbistand sviktet totalt med sin tjeneste, da skifteavtalen ble inngått.

20% aksjepost i Hantor as akseptert av Toril Nergaard

Toril Nergaard og advokat Tilseth forlot møterommet for å diskutere reduksjon i aksjepost fra 50% til 20%. Etter deres diskusjon ble medelt at 20% var akseptert.

Advokat Tilseths talloppstilling "lå der"

Advokat Tilseth hadde for egen del utarbeidet en talloppstilling etter skjevdeling, som var basert på et tidligere talloppsett som var blitt blankt avvist av Andersen. Dette talloppsettet var totalt uten forankring i de faktiske bokførte tall, og de foreliggende verdier.

Talloppstilling fra advokat Tilseth var direkte urett, og kunne ikke på noen måte legges til grunn ved deling og ble ikke mottatt som dokument, "men lå der", som advokat Tilseth sier i sitt vitneprov.

Advokat Tilseth presset på at aksjene i Koba Christensen as måtte ha en verdi på ca kr 200.000,- til 300.000,-, noe hun fikk medhold i.

Deling ut fra praktisk realisme

Det sentrale i diskusjonen på møtet 26/1 2000, var å finne en praktisk løsning på avtale-deling. Aksjeselskapene var ledet og drevet av Dagfinn Andersen. Han hadde personlig 100% styringsrett og forvaltningsrett i aksjeselskapene i NA as og Koba Christensen as.

I Hantor a/s hadde Toril Nergaard 50% og Dagfinn Andersen 50% av aksjeposten.

Nergaard hadde ingen forutsetning for å overta selskapene, og ønsket det heller ikke, men hadde meddelt til bostyer i det offentlige skiftet, at hun ønsket å selge sine aksjer i Hantor as.

For partene ble avtale-deling lagt til grunn ut fra de praktiske mulighetene som var tilstede for å opprettholde de foreliggende verdier, for hver part, og for å kunne opprettholde mulighet for en positiv fremtid, tross ekteskapsbruddet.

Enighet om avtale

Enighet som ble oppnådd:

Nergaard skulle overta bolig, hytte, og bilen hun disponerte. Dagfinn Andersen skulle betjene lån på eiendommene. Andersen skulle søke flyttet pantet som heftet ved de verdiene Nergaard var blitt tildelt.

Dagfinn Andersen skulle etter deling av felleseiet, ha aksjemajoritet i aksjeselskapene, og styre og lede aksjeselskapene, til grunn for sin arbeidsplass. Aksjene Nergaard hadde i Hantor as, etter inngått avtale 20%, skulle settes opp med en aksjonæravtale om emisjon i selskapet Hantor a/s.

Aksjeselskapet NA as skulle ikke være del av skifteavtalen, og emisjonsavtale var ikke tema for det selskapet.

Innboet i boligen i Nesveien og på hytten på Ål, skulle partene ordne opp i seg imellom, uten spesifiserte, angitte detaljer.

Salg av eiendom i Larvik for Hantor as

Salg av eiendommen i Larvik, som var eiet av Hantor as, ble behandlet, og det var enighet om å sette i gang salg. Denne enigheten var unødvendig, men formell, fordi Nergaard hadde gitt fra seg, i henhold til inngått skifteavtale den 26/1 2000, styringsmedvirkning i Hantor as.

Skifteavtalen umiddelbar virkning.
Nedtegnes av advokat Erik Knudser

Advokat Erik Knudser skulle nedtegne skifteavtalen. Skifteavtalen skulle ha umiddelbar virkning, og etterleves fra enighetsdatoen, 26.01.00.

ADVARSEL! ADVARSEL - ADVARSEL

Det er verdt å notere seg at dette møtet, ledet av to advokater for å ivareta den faglige ekspertise og to personer i tvist, var et møte med fullstendig mangel på formalisering.

Åpenbart skulle avtalens innhold vært nedtegnet der og da, dersom nedtegning var aktuelt. Med advokat Brit H Tilseths konfliktskapende strategi, burde advokat Erik Knudser ha vært særlig varsom. Dette er en alvorlig erfaring til ettertanke, som en hver bør merke seg.

Forlat aldri et avtalemøte uten at avtalen er nedtegnet. I ettertid sees klart av denne fellesskiftehåndteringen, hvordan mangelen av felles, nedtegnet formalisering har vært utnyttet av den andre part, ved å bringe stadig nye innspill på banen, og ved det opprettholde tvist og uro. Uredelighet avspeiles som en gjennomgående, strategisk, juridisk metode. En annen alvorlig erfaring en i ettertid har gjort seg, er at ved å inngå avtale som form for deling av felleseie, så endres tidspunktet for verdisettingen av verdiene av felleseiet. Uten avtaleinngåelse, regnes tidspunktet for verdisettingen fra tidspunktet for samlivsbruddet.

Formaliteter som denne var det ingen av de to advokatene som opplyste partene om. Møtet bar på ingen måte preg av profesjonalitet der ro, faglige vurderinger, eller ivaretaking ut i fra tema og situasjon.

Verdisettingen ble flyttet fra juni 1998 til januar 2000. Dette betyr at verdi for deling , når skifteavtale ikke foreligger, er det tidspunkt da partene skilte lag.

Når en som kunde søker faglig tjeneste hos advokat, for informasjon og kunnskap til å gjøre sine vurderinger for valg i viktig oppgave, og ikke får opplyst en så vesentlig kjøreregel som denne, da må faghjelpen anses å være juridisk uredelig, ved at informasjonen ikke blir gitt.

I samme graverende kategori faller at ved inngåelse av avtale, kommer ekteskapsloven §65 til kraft, og ved det følger en tre års periode, der det er åpent for partene å lage vanskeligheter for hverandre.

Når advokater er engasjerte for å medvirke til løsning av tvist mellom to parter, ikke opplyser om sentrale forhold som dette, har det ingen hensikt å søke denne yrkesgruppen som støtte. Det blir et anliggende å advare mot dem.

Advokat Erik Knudser purres på å fremlegge den nedtegnede skifteavtalen

Advokat Erik Knudser ble purret på av Andersen, for å få fremlagt skifteavtalen skriftlig.

Adv. Erik Knudser mente avtalen var inngått og i havn, og dermed var endelig. Han så det som irrelevant å forhaste seg videre. Det var den juridiske vurdering fra ham, og svaret som ble gitt, medio februar 2000.

Nedtegnet skifteavtale av advokat Erik Knudser

Advokat Erik Knudsers nedtegning hadde følgende ordlyd; Andersen tok opp med advokat Erik Knudser, punkt 9 i skifteavtalen, og hvilken betydning det punmtet i realiteten hadde.

Advokat Erik Knudser la vekt på at punkt 9 var sentralt, og hadde kraft i seg for å stoppe fremtidige krav og endringer fra den andre part.

Det er å slå fast at svaret E Knudser, som advokat der ga, er å anse som uten mening. Det viser seg at det adv Erik Knudser skulle ha informert sin kunde om, var at avtalen var inngått med forbehold, etter el§65. Naturligvis skulle også dette vært informert om på møtet den 26.01.00, idet angitte usikkerhet ved punktet, og aksjer som ustabil eiendel i motsetning til privat bolig og hytte, tilsa at partene ikke skulle ha inngått noen form for avtale, men opprettholdt det offentlige skiftet.

Punktets betydning er i ettertid tatt opp juridisk på generelt grunnlag, og skulle vært tillagt verdi, men den generelle erfaring er at punkt 9, partene har intet mer å kreve av hverandre, er juridisk å anse som helt uten verdi, og er dermed det rene tullprat.

Bergen skifterett - kjennelse om å instille det offentlige skifte. Forkynt 14/8 2000.

Grunnlag for avgjørelsen. Bindende inngått skifteavtale mellom partene. Les kjennelsen fra Bergen skifterett:

Bergen skifterett kjennelse om privat avtale-deling, derved å innstille bobehandling ved Bergen skifterett mellom deling av felleseie Toril Nergaard og Dagfinn Andersen.

ADVARSEL - ADVARSEL - ADVARSEL

Det utøves juridisk aktivitet av advokater, ved det juridisk element AVTALE.

Særlig sårbar er partene når avtale omhandler deling etter skilsmisse.

Avtale om deling, skifteavtale, er avdekket å ble anvendte som en kriminell handling av advokater og tatt inn i dmstol.

Les mer om juksemakerne advokat Erik Knudser, advokat Brit H Tilseth, advokat Olav Jordal, og domstolene som dekke som dekker over advokatenes kriminelle handlinger, og utøver økonomisk og mental likvidasjon, kalt mord i Gulating lagmannsrett på

www.juksemaker-toppen.com