Dele-arv-2000, Arveoppgjør-2000

Når en av våre foreldre dør, må dødsfallet meldes til skifteretten, lensmannen på dødsstedet.

Som foreldre med bare felles barn, er det naturlig å sitte i uskiftet bo med sine barn, og melde fra om denne arverettslige ordning.

Er gjenlevende ung, eller der er særlige forhold tilstede, bør en nøye vurdere å skifte med felles barn.

Dette er et tema som ikke omtales i denne sammenheng.

Melding om uskiftet bo

Ved melding om uskiftet bo opplyses om de sentrale familiære forhold, og om et anslag av verdier som er i felleseiet på dødsfallstidspunktet.

Det forstås ikke å være noen form for materiell kontroll på de tall som oppgis. Mange velger å oppgi lave verdier, uten at dette i seg selv har noen betydning.

I forhold til livsarvingene forstås at lengstlevende kan forvalte/bruke sine verdier rimelig fritt, med unntak av forvaltning i relasjon til sine barn, livsarvingene, etter førstavdøde og lengstlevende.

Dette arveoppgjør

Dette arveoppgjøret starter i 2000, ved førstavdødes bortgang.

Etter 2000 må lengstlevende forholde seg til den situasjon som er, ved livsendring, både ved eget liv, og ved forhold til sine barn.

En slik livsendring har i seg et fundament av å se til situasjonen, likeså barna ser til lengstlevende.

Hvordan denne sak forløper, starter med melding om uskiftet bo som fylles ut, der foreldres felles barn oppgis, som arvinger etter avdøde.

Det offentlige benytter denne melding for å registrere arvinger etter førstavdøde, en opplysning som skal være offentlig tilgjengelig.

I denne sak skal vises at meldingen har minimal verdi, er et narrespill, i den sammenheng, idet to av arvingene etter lengslevendes død, hevder at en av arvingene har "gitt arveavkall før førstavdøde døde, til begge foreldrene".

Av den vedlagte melding om uskiftet bo, kan intet sees om arveavkall.

Melding om uskiftet bo er utfylt uten noen særskilte merknader.

I ettertid må denne meldingen være utfylt uredelig av lengstlevende, eller så lager livsarvingene et narrespill, og "Meldingen om uskiftetet bo" blir uten annen mening enn å fremkaffe "Uskifteattest" for lengstlevende.

Dette forhold er en kunnskap barn bør være oppmerksom på.

Arveavkall

Det er å merke seg at har et av barna gitt avkall på arv, skal dette bemerkes ved meldingen. Barnet er da formelt ikke arving etter avdøde.

Det er ingen formalkrav ved begrepet arveavkall. Imidlertid forstås at fremkommer opplysningen ved innlevering av melding om uskiftet bo, vil det avkreves dokumentasjon på denne arverettslige situasjon.

Forties derimot arveavkallet, blir barnet oppført som arving, og tvist om temaet vil kunne komme når lengstlevende dør.

Naturlig må forstås at meldes alle barna som avdødes arvinger, er de avdødes arvinger.

I denne sak skal vises at dette ikke har kraft, idet to av arvingene etter lengstlevendes død, hevder at en av arvingene har gitt avkall.

Av den vedlagte melding om uskiftet bo, kan intet sees om arveavkall.

Lengstlevendes likning

Likeså må barna se at en livsendring har funnet sted, og har familien "svarte får", som er særlig "vennlig", bør barna være varslet om å følge med på lengstlevendes likning, for ved det å se om store endringer i uskifteboets verdi finner sted.

Ingen andre passer på verdiforvaltningen eller verdiendringer i uskifteboet.

Det kan kan holdes skjult for livsravinger store verdier ved utdeling fra uskiftebo.

Dette kan du lese om på eget område som du finner på egen trykkkanpp - UTDELING FRA USKIFTEBO.

I dette arveoppgjøret

begynner store ting å skje bare et halvt år etter førstavdøde falt fra.

Les videre om endringene ved utdeling fra uskiftebo, og ved reduksjon i uskifteboet verdi, ved et anført mellomoppgjør sønn/far, i

arveoppgjør 2001.